lars-erik dahle

Vi gikk en tur ved dammene i Fredrikstadmarka i dag. Jesper var litt sliten og ville gjerne sitte i vogna, mens Signe, full av selvtillit etter toårsfeiringen i går, insisterte på å gå hele veien. Det ble mye baktropp på Signe og Ingrid, så da benyttet jeg anledningen til å knipse litt.

Den bebudede DN-artikkelen sto på trykk i dagens helgebilag. Ole Martin Ihle og jeg er helt klart på samme lag, her er noe av det han skriver like etter at han har beskrevet hvor SCHWÆÆÆRE artister som Christopher Cross og Toto var på begynnelsen av 80-tallet:

Og hva fant jeg i historiebøkene? Ikke et ord. Vestkystmusikkens store kronikør, Barney Hoskyns, nevner ikke Christopher Cross ved navn og Toto bare så vidt i forbifarten, men skriver side opp og side ned om folkrockere uten en eneste hit.

Dette burde kanskje ikke overraske. Yachtrockerne var ikke akkurat kritikerfavoritter i sin samtid, heller. Som studiomusikere har de alltid blitt anklaget for å være både sjel- og pregløse. Det hjelper ikke å påpeke at de har en cv som teller kritikeryndlinger som Crosby, Stills, Nash og Young, Bruce Springsteen, James Taylor, Randy Newman og Marvin Gaye. Eller at de spilte på kanoniserte album som Joni Mitchells “Court and Spark”, “Thriller”, og så å si alt av Steely Dan. Deres største synd er at de er flinke til å spille. Og får man først økenavnet “flinkis” heftet ved seg, synes det umulig å bli kvitt.

Amen, broder! I artikkelens siste avsnitt får jeg særdeles hyggelig omtale:

Selvfølgelig måtte det også en musiker til for å skrive vestkystmusikkens glemte kapittel. Den norske bassisten Lars-Erik Dahle jobber for tiden med en bok om yachtrock. Nå har han også lansert en blogg, der han hver uke presenterer artister og låter fra denne utappede musikkskatten. Mens vi venter på boken, er det bare å logge seg på softrockcafe.org, og slippe californiasolen inn i stuen.

Sånt er moro for en forfatterspire.

Sjekk dette innlegget på bokbloggen. Lekseprøve ved leilighet.

Noen ganger treffer man merchandise-spikeren på hodet.

Den geniale Yoda-ryggsekken er en oppfylt guttedrøm for mange Star Wars-fans. Det eneste man kan utsette på den, er at Yoda ser ut som han tilbringer tilværelsen på balkongen i Muppet Show.

Satt oppe altfor sent i kveld og gjorde bokbloggen på softrockcafe.org presentabel og tilgjengelig for allmennheten.

Da gjenstår det bare å skrive boka.

Grundig gjennomgang av fiktive filmer fra Seinfeld.

Death Blow: When someone tries to blow you up, not because of who you are, but for different reasons altogether!

Ateist finner ingenting i ristet brød, styrket i “troen”.

What are the chances of an atheist getting a piece of toast that looks like nothing! Somebody call the media!

Klarer du de 100 mest brukte ordene i det engelske språket på fem minutter? Overraskende vanskelig, jeg klarte bare 38 første gangen.

Livet er underlig og sammensatt. Her i huset handler det bare om oppbygging og vekst, omhyggelig verdiskapning og konservering. Sånn har det ikke alltid vært for meg, og sånn er det slett ikke for alle. I kveld får jeg ikke dette ut av hodet.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg kan være musiker på heltid og ikke designer på deltid om dagen. Denne videoen viser hvorfor - satt på spissen, selvfølgelig:

Redesigning the Stop sign

Hvis du noen gang har lett gjennom font-lista i Word etter en passende look for dokumentet ditt og har bittelitt komisk sans (ha ha…), vil du få noe ut av denne videoen.

Wingdings stjeler showet.

Denne sommeren kommer til å gå inn i historien som en av de beste så langt. Jeg har fantastiske minner fra oppveksten og spesielt sommerne på Sauevika Leirsted på Hvaler, hvor jeg hang med noen av mine beste venner hele sommeren, aldri langt fra stupebrettet og evig jammende på deilig musikk.

Det er litt den følelsen jeg har på Fredriksten Festning om dagen. Deilige sommerdager, fantastisk stemning, morsom musikk, laaaaange jammer med altfor mange fortendeler, bading, sene kvelder, avsindig internhumor som aldri tar slutt, god mat og godt drikke og en gjeng med flotte mennesker jeg blir mer og mer glad i. Som for 15 år siden er Frode og Espen Mangen en naturlig og uunnværlig del av pakka, og jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med det.

Bildet over ble tatt en litt over middels varm sommerkveld Macbooken til kapellguru Hans Aaseth. Like etter gikk vi på epleslang og kalte hverandre ting på lang avstand som fikk turgåerne i tidlig pensjonsalder til å ta glepptak og snuble over brosteinene, før vi fnisa fælt og dro ned på brygga for mat i festlig lag. I morgen spiller vi med Wenche Myhre, Halvdan Sivertsen og Tor Endresen.

Skjønner’u?

Glad i dere, alle sammen!